Dialektord fra Smøla.

 

Kilder: Svein Rangnes, Albert Lervik, Karle Gjernes, Lilly Erna Gjernes, Annbjørg Iversen, m.flere.

 

I 1994 begynte vi så smått å ha enkelte hilsener og informasjoner om hvem som var konfirmanter nederst på kassaslippene på Straumen Handel. (ICA Nær Straumen). Senere ble det en del visdomsord, værtegn og små vers. Vi fikk tilbakemeldinger på at kundene satte pris på at vi hadde noe annet enn ”takk for handelen” nederst på kassabongen.

Fridtjof Lie, (en blidspent kunde som ikke lever lenger), fortalte meg om ”Greissmesseria” da han en Mars-dag leste værtegnet som var ukas tekst. Han sa den fram på dialekt, og slik ble den også framstilt da vi satte den inn på kassaslippen. Det var begynnelsen for alle dialektordene som er innsamlet på butikken. Noen ord er slike som vi som jobber her kan, husker fra ”gamle dager”, eller prøver etter fattig evne å bruke i dagligtalen, men mange av ordene har vi fått fra våre engasjerte kunder. Stor takk til dem!

 

Dette er ingen systematisert, gramatisk eller forskningsbasert samling, men kommet fram fordi vi vil dele dette med andre smølaværinger, og de som er på besøk på den flotte øya vår.

Dialektorda som har stått på kassaslippene har heller ikke kommet i noen spesiell rekkefølge, men fått sin plass etter hvert som kunder har kommet med nye ord, og vi som arbeider her har husket det vi har hørt fra vår egen oppvekst.

 

Noen av orda er enda brukt i dagligtale, som ”tuffse”,”kjøle”, ”pina det læll” og bakelsrør.

Andre er det kanskje bare den eldre garde som bruker, som ”vaddesålekt”, ”firåførr” og ”hurre te måddje”. Enkelte ord og uttrykk vi har fått innlevert har vi knapt nok hørt, mens atter andre var mye brukt bare for en mannsalder siden. ”Kattikaill”, ”stakkalunge” ”skjærjesætt” er slike eksempler.

 

Når jeg nå skal forsøke å sette dette opp i en slags liste, vil leserne nok ikke finne verken logikk eller system i oppsettet, men håper den kan være både til glede for noen, og kanskje opplysende for andre. Lista er under stadig oppdatering, så nye ord kommer til etter hvert som tida mi strekker til.

Det kan hende at mine ”oversettinger” ikke er korrekte, eller har flere betydninger. Kom gjerne med rettelser til meg. Og, vi tar imot dialektord fremdeles!

Med hilsen Gunn

 

Lokale ord og uttrykk/Muntlige dialektuttrykk
(Tilgang 2008 v/Svein Rangnes)
”Hainn va’ spisk” = sprek, i god form
”Bærre eta me’ du e’ lævvainnes gotte” = spis alt du kan
”De’ ha gått mæ hus færbi” = det har jeg ikke fått med meg
”Kom hit, å de’ litt faderlig fort!” = du bør innfinne deg fortest mulig
”Hainn vakka så gæle om neten” = han er til stadighet oppe om natta
”Kainn æ ta ta?/ta na?/ta sa? = Kan jeg ta dette/denne/disse?
”Sa tøttlainn der” = ertelystne ungjenter, gjerne litt negativt ladet
”Ka’n fer å strefla ette’ hainn der?” = stadig på farten
”Ditt ofullfat” = tar for seg rikelig av maten som blir servert
”Hainn åt opp rubbel å bit” = spiste alt sammen
”Kast’n te’ pisis” = kast den så langt du bare greier
”Nei, e’ du på stell, du!” = Nei, er du gal/Nei, nå tar du aldeles feil
”Nei, e’ du på styr, du!” = variant av forrige
”Pass dæ, de’ e’ kjøle hålt ut” = fryktelig glass, isete ute
”Pass dæ, i dag e’ de’ punnhålt” = blankis m/nysnø over
”Hainn e’ bister i dag” = Ufyselig styggvær
”Ja, å så e’n da så råssåt” = ujevne vindkast, kastevinder
”Ho vart så gæle gæla” = hun ble så fryktelig sint
”Hainn e’ så alt fær børkjin na robåten her, synes æ” = grovskåret, klumpete
”Ka så li’?” = hvor mange er klokka?
”toknå” (tokner) = gjellene på fisken
”Kjere folk” = utbrudd/hjertesukk som uttrykker oppgitthet, forundring
”Hainn apa på mæ hele tia” = han maser/plager meg
”Da ska æ sei dæ de’ vart færmastels” = oppstyr, bestyrtelse (formastelig = frekk, gudløs)
sjettik = søle, gjørme
”Dæm flagda i dag, sjer æ” = de flagger
”kjæng” /kjeng = gjerdekramper
”Syns du de’ e’ skafna ta der?” = synes du det sømmer seg
”Æ bruka å ha på mæ stortrøy når æ fer te’ by’n” = stortrøye, en slags dressjakke
”I dag e’ de’ bae, synes æ” = varmt, klamt, lummert
”Ta å hess på dæ brokja” = dra på plass buksene
”Æ åt så alt fær fort, slik at æ vart kokjinnj” = svelgebesvær
”Hainn ha vorte så håkjinnj” = innhul i ansiktet
”Ha igjæn ytterdøra. De’ vart slik en svælm.” = gjennomtrekk som får dørene til å slå igjen

KJØKKENET:                                               OM FOLK:                                                                           DIVERSE:

Bakelsrør- vaffelrøre                                       Stænbit – en som tåler mye                                                     Bunningen - strikketøyet

Borgången – brødkniv                                     Hånstaur – en med lite sunt vett                                                           Kattikaill - snurrebass

Fishen – fisken                                                Storfæmti – ei som gjør mye av seg                                         Bekkvågn – vogn, enkel å tømme

Haukål – hodekål                                            Nater onge – barn som er kommet lengre i                              Pankjen - børa

Hongri/ svoltin- sulten                                                  utviklingen enn alderen tilsier                                       Jøse - lyset

Hæmbakakak – hjembakt brød                       Sjabb – samme som over, men gjelder bare                            Svælm - røykfullt

Komsætt – sett med boller                                          pikebarn, og kan følge ungen langt opp                        Pesspått – potte

Komme – bolle                                                           i ungdomsårene.                                                          Ormøl - Firfisle

Kårrabi – kålrot                                              Ein seille, seillinj – noe spesiell type, kan brukes                       Gesjæfft – arbeid, gjøremål

Vesp – visp                                                                også om dyr.                                                               Kjinnonga – Tømmerstokka mellom to

Springjen -vannkrane                                                              Fjørnfar – orginalt kvinnfolk                                        vindu

Auar - uer                                                      Heil innmed beinet – til å stole på                                 Måfar – Innhogg mellom to tømmerstokka

Spikkjing-spekesild

                                                           Tomsing – lite med, ikke mye glup                                           Ringve-planke som hindrer torva å

                                                                       Gutvås/gutpåsse – gutt, litt smådum, men med ett                                            sige ned fra taket

                                                                                  Håp om forbedring                                                      Torvhaldkroka-holder planken på plass, kan

                                                                       Blækfis – mager og kvitblek                                                                være både av tre og jern

                                                                       Rivjarn – arbeidsomt kvinnfolk                                                Besjei/besji-ett tre innfelt i tverrendene på

                                                                       Rivhæll – en som er hensynsløs                                                           tømmerstokkene mot dør og vindu

 

Scnærp –snerk                                                Skrapkakå – F.eks siste vaffelkaka som er laget av ”slumpen” av røra.           

 

Samtaler overhørt fra andre enn ”innfødte”, kan av og til virke uforståelig, og det kan en kanskje forstå? Her fra middagsbordet:

”ÅHH æ e så hongri, gle mæ på færskfesk ja. Rautarramådde e frøkteli godt. Ska du ha hau?”  ”Nei, æ ekkje haua på hau, æ e så væmmlin i magan!”

Når vi også vet at mange snakker ganske så fort, og drar sammen flere ord, så er det ikke så rart at vi av til må forklare oss en gang til.

(Dialektsetninga oversatt er: ” Jeg er så sulten, gleder meg til ferskfisk. Torsk er veldig godt. Vil du ha hodet?” ”Nei, jeg har ikke lyst på hodet, jeg er uvel i magen”.

 

”No må vi fli om, her e det lortåt” – Vi må gjøre rent, det er skittent

”Æ styp haukråk så æ bli hautullinj” Stupe kråke til man blir svimmel  ” No må di slutt å sjau onga” – barna må slutte å lage bråk.

”Hainn strækka fættå og strikje ti så`n styp på hauet. Han løper styggfort, bråstopper så han ramler forover.

 

Ta å hynt dæ litt færre du fer ut! Hess på dæ brokja å rætt på stortrøyå! – Rett på klærne før du går, Heis opp buksa, og rett på dressjakken.

 

 Æ ha fått så frøkteli illt i handbauan ette att æ datt ne tå låvtråppa sjø. – vondt i håndleddet etter fall fra låvebroa.

 

 

FLERE UTTRYKK OM FOLK:

Æterpåle / æterkvæks – person som er snarsint, og kanskje litt eglete av seg.

Snøs – luring

Go`fjott – person som er lettlurt

Kåss jømperta e ta der? – tvilsomme personer, helst ungdommer

Ho ha vesst vårte tokklåt//tålåt – blitt sinnsforvirret

 Tuppåt – en grad lettere enn over

Ditt tål/tålhau – dumrian,  mest sagt til damer og jenter

Du din fissiltrut – pyse

Hainn e æn utbol- person som er litt sjuskete, som ikke følger vanlige spilleregler

Ein skjithel = en som vil være "litt fin" (fra Tore på Gran Canaria)

Kammardall = Kvalmsekk, meget dårlig oppførsel! (fra Tore på Gran Canaria)

 

         -------------    ********      -------------

Æ åt mæ kokjin på bakels – ble tykk i halsen/satt fast maten av vafler.

 

Du kainn eta me du e lævvaninnes gotte – spis så mye du vil

 

Baill`n min vart så porrin gut - ballen ble løs i konsistensen (matrett laget av fisk, mel og potet.)

 

Potteten vart smer i na åker`n ænn i dæn førrie = mindre, komparativ av små, ”småere”

 

Ikkje bry dæ om å ta den smæst = den aller minste – superlativ av små, ”småest”

 

OM TID:                                                                                          

Ka så li? – hva er klokken?                                                                                        FLERE RARE ORD:  

Om Mæinnan – om morgenen                                                             Fluråt – ugreidd på håret

Kvællå –kveldene                                                                               Svælm  - røykfullt

Jæftas – i gårkveld                                                                             Handdukjen – håndkleet         

                                                                                                          Kåpptuå - Kjøkkenklut

     ” RARE ” ORD:                                                                            Påtår – litt mer i koppen

Omkalfater – snu helt om på                                                               Skava tå – Raspe/skjære av

Jessvint – Lettvint                                                                               Smere – søtt, nesten for søtt

Trele – vanskelig                                                                                Kaudervelsk - uforståelig

Boklåt – ujevn ( F.eks humpete plen)                                                  Påsse - pose

Botlausst – ikke gang i ( helt ødelagt)                                                  Kångel -edderkopp

Språttna opp – rakknet (søm)                                                             Langfotåkångel –langfota edd.kopp

Hainnfårre – gått nøye etter                                                                 Sjyn - sjøen

Blålåppijn – frossen                                                                            Snyn - snøen

 

--------------------------******************--------------------------

 

Ga attåbak – gå baklengs                                Datt i kåll – ramlet overende                            Råkjinn - spytt

Ga framme – gå langs med                              Røss i håll – får frysninger                                Avbakkle - avsides

Punni – under                                                  Kjøle døkti – veldig dyktig                              Hjæmmel syndt – del opp ett rom

Attme` – ved siden av                                     Læmster – stiv og støl                                     Haave – hank på bøtte

Na der – den                                                  Kjennspak –lett gjenkjennelig                          kjiv – , vanskelig å håndtere

Sa der –disse                                                  Trongsmål – nødvendig                                   kollekvinter - dram

Ta der – det                                                   

 

 

Æ bællt ikkje å hel mæ, så æ vea bærre litt. (Tykk L på Hel) – Var for kaldt til å bade – (”hel mæ” er å dukke kroppen under vann) så jeg vasset bare.

 

Fær ei kjæftaus du har fått ti dæ!  Ho tanna på kå avbakle å annsless det e her. Næi, æ ha pina det læll sændt ho bakersatt dit ho kjæmifrå!

-Snakkesalig dame, som prata om igjen og om igjen på hvor avsides og annerledes det er her. Ønsker å sende henne hjem igjen!

 

”hainn va`kje mykkji frakk i dag! = i meget dårlig form

 

-------------------------------*****************---------------------------

 

OM VÆRET-

 

Sjyver – bra vær til å fiske i                                                     Buadrått – Vindtrekken kommer fra Bud, går nord Edøyfjorden, svinger ut

Blåsstøå – snøslaps                                                                            Ramsøyfjorden, går vestover, svinger inn til Bud og fortsett rundt.

Oppjøs – oppholsvær                                                                         Gir ustabilt vær

Vasskaldt – fuktig, kaldt vær                                                   Ei vindkul- vindråsse

Rævvabaillfør – isglatt                                                             Ei råsså – brå kraftig vindkast

Hålkåt – is og glatt                                                                  En eling – regnskur      

Buvind – Det blåser fra Bud- Sør sørvest                                Gløsøkt – kortvarig opplett med sol

Groraver – Godt vær for vokster i åker og eng                        Høyver/høytørsk – godt vær for høytørke

Klabbføre – tung, våt snø                                                        Skjærpa på – tendens til is,

Skaver – styggvær (kan også sies om bråttasam dame)

 

 

No var det ufyse du = ufyselig vær

Kåmma attuinn gytt – kom hit i le for å få ly for styggværet.

Æ e hælt baìnj på fingrainn - =nummen, stiv av kulde på fingrene

Du må hæill dæ ørn – holde deg varm

Hainn vart nå`kkje oppjøs heill i dag = ikke opphodsvær i dag

 

 

 --------------*****************************----------------------------------

 

 I og rundt  SCHYN: Sjøen:    

                                                                                                          Kabbyl – stor, grov torsk

Kåbbklys / Kåkklys – Manet                                                              Kåkks – liten båt

Brænnkåbbklys – Brennmanet                                                            Auar - uer

Måddje – torsk                                                                                  Fesken tiie – fisken gyter

Rautarramåddje – egen type torsk, rødlett i skinnet.                            Sul opp – ta opp snøret, slutte med arbeidet

Slåp – lang mager fisk, også brukt om mannfolk                                  Å Andøve – halde båten rolig under fiske

Me – feskme – plass der fisken står                                                    Å Hammel – sitte fremover i båten og skuve årene

Rø – fiskeskinn                                                                                   Nuggel – treplugg til å tette båten med, brukes også om små

Fishen – fisken                                                                                               lubbne damer.

Tokknan – gjellene på fisken                                                               Opphæng – til å tærke garn på, bruka også om folk

Hållsar – stor fisk, kan også være om andre store ting                         Kokkelur- sneglehus

Spikkjing – spekesild

 

”Pøngla båten hass…..” = Gjorde jævelskap med robåten til noen, - drog båten på land, tok ut nuggla, festet tung stein med tau gjennom hullet,

                                       (Steinen hengende under båten) Sjøsatte den igjen. Så var det å vente til eieren skulle ro seg en tur….

 

Dæm heilt sæ fischen – fisket nok til eget bruk

Ta å ælt igjænn en rundbaill åt`n far – la det bli igjen en ball

 

 

MENNESKEKROPPEN OG SYKDOMMER::

Handbauan – håndleddet                                 Dætær`n –kvinnebryst                                     Kettinj - kilen

Albuløkkjå- ”Kroken i albuen”                        Taskå – mannens edelstener                            Schettå - diare

Hauet – hodet                                                 Kjinntaskå – kusma                                         Rennschettå – hakket verre enn den over

Haupin – hodeverk                                          Dån tu – besvime                                            Krimsjukå –influensa, stygg hoste

Ryen – ryggen                                                 Krægdå –meslinger                                         Farrang -omgangssjuke

Kalvbota- knehase                                          Håkklakul`n-anklene

 

”de ek`je nå musk ti`n –ikke noe fart over ham, slapp                             Vårte så tåpella –blitt mager og bleik

Æ e så læmster gut – jeg er så stiv og støl                                               Hainn ha skranta i flær måna – blitt mer og mer syk           

Æ e så sjo i dag = slapp og sliten                                                           Hainn skamfor sæ me øæksa –skada seg på øksa           

Off næi, det e`kkje så bra me mæ, æ e så hautullinj å rar – svimmel        Vekkla foten/handa – vrikket foten/hånda

Æ e så schaber – jeg er så slapp

Hainn e matheil – sunn og frisk

 

Lætt på høyenne mett du!  - Rist opp putene mine.

 

DYR etc.

Ein frøs – hannkatt                                                                  Jøkjen – gauk                                     Rakkje - hannkatt

Respitsau – årsgammel sau                                                      Ein hjelk – vallak                                 Mærr - hoppe 

Jømmerlam / tekslam – Ho-sau                                               Hoinn – hund                                       Bohoinn - buhund

Kåpplam –lam som får melk av flaske                                     Kångel-edderkopp                              Langfotakångel –langfota edd.kopp

Søtjo –mygghank

                       

Lykkje eller lykkjå –inngjerding for buskap

 

Kåpplamme vart så ersjin att det la sæ i fangje mett- lammet ble så tam og kjælen

Tjon kua åt bås`n – lokke kua med mat, til båsen.

                                                                                 

                                                           --------------------------****************-------------------------

 

Det finnes utallige dialektord som beskriver folk, både nedsettende og rosende. Mest til å ”gjærra glir tå folk”, (terge/morsom på bekostning av) men også opplysninger om hvor de kom fra, og hvordan personligheten var. Hvorfor det var så mange ulike ord i denne sjangeren er vanskelig å si, men kanskje var mennesker mer fargerike før?

 

Faintstav – luring                                             Hainn e så raffsinn – river ting til seg

Farskstav – som over                                      Fissiltrut           -          pyse

Gutpåle/larv –ugagnskråke                               Hånstaur – dumrian, mest om menn

Din snøs – din luring                                        Ein utbol – person, litt sjuskete, følger ikke vanlige spilleregler

Go`fjott – lettlurt person                     

Ein seille / seillinj – litt spesiell type, brukt også om dyr

Lauskar – Han bodde i lag med en huslyd, men holdt seg med maten selv

Kultmakkar /Skrønmakkar /Klompmakkar – ein som overdriv om alt og alle, og smålyver litt. Pynter på sannheten.

Rannheil – person som er fullstappa av nyheter

Matheil – sunn og frisk

Heil innmed beinet – person som er til å stole på

Rakkje –hannkatt, men kunne også brukes som utnavn på mannsperson

Halvkoleng – halvvoksne gutter

Stakkalonga – halvvoksne gutter

 

Dæm hysa ho/hainn – Fikk hus og mat i kort eller lang tid.

Nordåhysing, Synnåhysing, Utåhysing, Innåhysing – Han/ho bor der

 

Fjørnfar – originalt kvinnfolk

Førkje - jente

Tomsing – ein det er lite med

Opphæng –egentlig stativ til å tørke garn på, men også brukt som kallenavn

Slåp  - egentlig tynn mager fisk, men også brukt som kallenavn på mannfolk

Ein måp – en som ser smådum ut

Spikkjin – spekesild, også brukt på folk.

 

Stakkalungjen skjæt nerri brokja, dæ!, da vart`n scishlinj.  – Guttungen skeit i buksa, da ble han ille berørt/flau/forkommen.

 

Gutvås/gutpåsse – ett litt nedlatende kallenavn,

Blækfis – person som kan være feig, men også mager og bleik.

 

…Da vart`n tobakkslaus – han ble målløs                    …Da vart`n schærjesætt – fastlåst (satt på skjæret)

 

Hainn ekkje ansainn – ikke å lite på                              …Hainn e så liksel          - uforsiktig                                     

 

…Hainn e så karravolijnn, æn dag går det gæle me`n – overmodig type, en dag blir han for modig…

 

Kåss tyri va ta? – hva slags tvilsomme personer var det?

 

Nuggel – lita lubba dame                                                         Tværrpåle - stabeist

Lubba – godt i hold                                                                Fæstbræms – lite trivelig menneske

Bøttknott/bøttknapp – halvvoksne gutter                                 Skajarn – dame som lett kan ta styringa/ ta overhånd

Bråtthæst – mann som tar styringa, men også om type som skal gjøre alt på sin måte, uforsiktig med verktøy og utstyr

Straje – lang kar                                                                     Slarvkjærring – ei som bærer rundt nyheter

Slarvtask – mann som bærer rundt nyheter                              Grakatt – veldig mannekjær dame

Graskjor –veldig mannekjær dame                                         

 

Æ vart så færsynt når æ fikk hør at`n Per ha hæna tå`n Pål. –Ble sjokkert over at Pål tok over kjæresten/damen til Per

 

Bynn å arbei`karra! No sett di bærre her å røla! – sitter og prater og tøyser uten å få gjort noe.

 

Husje te kar – mann som er snar i vendingen                                                 Smeikjin – gjøre seg blid og lekker

 

Spissbur –artigkar/ damenes venn                                                                  Schøtt ikkje nå – tar ikke hensyn til noe

Sekturlig type –rolig, avbalansert type, begge kjønn                                      Tøk – Dyktig, evnerik

Åsynt/blåfærsynt – skikkelig overrasket                                                       Ein glir - tullkaill

No kulta du! – nå lyver du/overdriver                                                           

 

------------------**************------------------------

 Schærjesætt – fastlåst (satt på skjæret). (En av Gunn`s favoritter)

Flere rare ord og uttrykk:
Bærra på påssarygg –bære en på ryggen
Hein tå –ta kjæresten fra noen
Utfuggelægg- egg fra viltfugl, f.eks måsegg
Hynt dæ litt – ha på deg klærne skikkelig

Beskrivelser av folk:
Varra om sæ – ligge frampå, skaffe seg fordeler
Skravellbøtt – person som prater mye (og gjerne)
Hainn vart læss færnærma – liksom fornærmet
Kultmakkar – smålyver litt
Spissbur – Sjarmerende type med dametekke
Lepperhendt/lepperfingra /glæpphendt – slæpphendt - lett for å miste ting

Kroppsdeler og tilbehør:
Hamlætt – ansiktsfarge
Gly i auan – blank i øynene, mulig feber
Tranten – munnen
Stoppli`n - går ustøtt
Blålåppi`n – kald på fingrene
Ta va kjøle ilt – fryktelig vondt
Handbauan – albuen (rettelse fra ord og uttrykk 1)

Litt sykdomsprat:
Hainn ha uhæppa sæ – skadet seg
Vekkla foten –vrikket beinet
E`kkje nå frakk / E`kkje så frakk - ikke sprek
Skaillbank – hodepine
Illt atti rya –vondt i ryggen
Å bli stuka – bli sjokkert

Andre rare ord:
Andføttes – to i samme seng som ligger i hver sin retning
Formeins – forkjært
På tværske – forkjært
Opprådd – rådløs
Vart`kje opprådd – visste råd allikevel

Flere dialektord 2
Sennamat (sendamat)– bakels, graut eller noe annet godt som man tar med til hus med nyfødt barn Bæningskårg – Kurv, ofte med hank, til å bære med seg ting i, spesielt mat
Uty- utøy, som lus, flått etc.
Ei vækkå –en uke åttdagga – fra for eksempel tirsdag til tirsdag
Støa –båtstøa- plass i fjæra der småbaten blir dratt på land/folk satt på land
Utlægg – Båtplass litt ut fra land, med lodd/stein ned til bunnen og til blåse på overflaten,tauverk fra blåsen og inn til land som du drar ut/inn båten med.
Tangklækks – tangklyse
Auskar – øsekar Gullbåst –løvetann Tolla -furutre
Pønglåt – vanskelig
Trele –som over
”Attme matbordet:
”No e æ så hongrig æ kainn eta ka det ska varra!” – Veldig sulte
"Ta her va eitt hyrmål gut!” – ett herremåltid
”Matvan” – kresen på maten ”Snavvlin” –lyst på noe godt
”Kårrabistappå va frøktelig god, ka ha du hatt atti?” Veldig god kålrotstappe, hva har du hatt i den?
”Det vart ikkje snepple med mat læll kjærring!” Det ble nok mat til alle allikevel

Greissmessria:

Gregormesse 12.mars:

 

Fesk på kvart eitt me`

Ring rund kvart eitt tre

Klokk i kvar ein bækk

Tjeld på kvart eitt skag

 

Friar i kvar ei seng

Ku på kvar ein bås

Sau på kvar ein voll

Smør i kvar ei kjinn

Og sola på mælkespann skjin.