Postverket i Norge reknar vi frå 17. Januar 1647. Da fekk nederlenderen H. Morian
det kongelege privilegium å drive denne tenesta for 20 år. Dei første åra var posttenesta bortsett til private. Det var slik i 72 år. Den siste private som hadde dette privilegiet var Ulrik Chr. Gyldenløve. Da han døydde i 1719 overtok den dansk-norske staten administrasjonen av posttenestene.
Dei viktigaste postrutene som kom igang (1647) var Christiania - København, Christiania - Bergen og Christiania - Trondhjem. Seinare kom det igang ruter Christiania - Christiansand - Stavanger og Trondhjem - Finmark (1663).
Dei viktigaste rutene hadde postavgang ein gong i veka, medan andre hadde postavgang 2 - 3 gonger i året.
I 1827 sette staten inn eigne postdampskip
I 1871 var denne posttransporten overført til private
I 1854 blei det innført eins porto for heile landet og i 1855
fekk vi det første norske frimerket.
I Smøla blei det første postkontoret opna i 1852. Vi legg merke til at det var før det blei norske frimerke og at det da ikkje var eins porto i Norge. I sirkulære 2.2.2. 1852 er om tala EDØ (også skrivi ÆDØ) postopneri i Edø prestegjeld i Nordmør fogderi under Christiansund postkontor. Det skulle ha samme portotakst som AURE. Løna i 1852 er noter til 8 speciedaler årleg. 17 år seinare (1869) er den 20 speciedaler Vidare er den i 1876 128 kr og 1883 var den 145 kr og i 1913 vakse til 200 kr og 1917 til 300 kr årleg All post på Smøla gjekk om dette kontoret. Andre grender organiserte kvar veke posthenting på Edøya. Postkontoret EDØ fekk første stemplet sitt 5.3.1859, og er det einaste postkontoret på Smøla som fikk utlevert denne stempeltypen. Det er eit ein-rings stempel med stenskrift . I 1893 fekk EDØ nytt 2-rings stempel . I 1921 blei namneforma endra til EDØY, og nytt stempel blei tatt i bruk . I 1943 fekk postkontoret igjen nytt stempel , sannsynleg på grunn av brann. 1.9.1967 blei postkontoret på Edøya slått saman med Kyrhaug og flytta dit. Postkontoret fikk no nytt einrings-stempel. I 1968 blir det innført postnummer, og EDØY blir til 6589 EDØY og nytt stempel blir tatt i bruk. 16.12.1989 blir postkontora EDØY og INNSMØLA slått saman og blir 6570 EDØY.
Postkontoret har hatt desse poståpnarane/poststyrarane:
- 1852 - 1897 Sverke Johnsen Moe Han var dampskipsekspeditør og bonde Lønna var i 1883 145 kr pr år.
- 1897- 1927 John Moe f 1857 Han var bonde, kommunekasserar og damskipsekspeditør
- 1927 - 1967 Sverke Moe f. 1895 Han var telefonstyrer, kjøpmann, bonde og dampskipsekpeditør
- 1967 - 1978 Ole Olaussen (Han var postopnar på Kyrhaug frå 1930)
- 1978 - 1989 Odel Sørøy Fra nedlegginga av postkotoret på Kyrhaug gjekk ho over i stilling som landpostbud.
- 1989 - Ragnild Sørøy Rødahl (Ho var poststyrar på Innsmøla frå 1.1. 1986.)
VESTSMØLEN (BRATVÆR).
Dette postkontoret blei oppretta 6.6. 1874 under navnet BRATVÆR. Kontoret låg på Råkholmen med Peter Johannessen Baadnes og kone Ingeborg Moe som poståpnere. Kontoret var i virksomhet fra 15.7.1874. Kontoret blei flytta til Båtneset og holt til der til 1945. Det første stempel blei utlevert i 1880. Kristine Grimsmo Baadnes var poståpner og Petter Baadnes tok over etter mor si. 1.10.1897 blei det navneendring til VESTSMØLEN. Da fikk Brattværet eget postkontor. I 1921 blei det så navneendring til VESTSMØLA, men fikk ikke nytt stempel før i 1923. Kontoret fikk i de nærmeste årene enda 2 nye stempler, sansynligvis i 1926 og 1932. Ca 1912- 1913 starta Jakob Lillenes postdistribusjon pr robåt fra Båtneset til Lensmannsgarden, Øverknubben, Nordstrand, Storneset og Trettorskaget. Seinere blei det brukt motorbåt. Sønnen Knut Lillenes tok over ca 1921/1922 og drev postruta til 1945. Da tok sønnen Jakob over. Fra ca 1960 gikk ruta landverts. Ruta gikk 2-3 ganer i veka i starten, seinere 4 ganger. I 1945 blei postkontoret flytta fra Båtneset til Dyrnesvågen og Henning Neerland blei ny poståpner. I 1956 får kontoret nytt stempel og i 1968 fikk VESTSMØLA tildelt postnummer 6580 og det blei nytt stempel. i 1974 flytta kontoret inn i nye lokaler og samme året markerte det 100 år. Fra 1.6.1976 har Kirsten Dyrnes var poststyrar fra 1.6. 1976 til 1.3. 1995. Sigrun Petch var poststyrar fra 1.6. 1995 til kontoret blei nedlagt 30.9. 1997. Fra 1. 10. 1997 begynte Sigrun som landpostbud på Veidholmen. Det første i historia!
NORDSMØLEN (VEIHOLMEN)Postkontoret blei oppretta 15.11. 1883 under navnet VEIHOLMEN og låg til å begynne med på Sjøtø (Sjøttøya). Det er uklart når kontoret fikk utlevert første stempelet. Sansynligvis var det i 1883. (Se avtrykk 1) 1.10. 1886: Navneendring til NORDSMØLEN. Postkontoret fikk nytt stempel, 2-rings uten tverrbjelker. (Avtrykk 2) Første poståpner var Søren Knudsen Sjøtø. Han drev kontoret i tidsrommet 1883 - 1900. Lønna var beskjeden den gang. Iflg Stortingsdokumenter fra 1883 hadde poståpneren på Nordsmøla kr 20,- pr år i lønn. Men allerede året etter blei lønna justert opptil 28,- kr. Andre poståpnere:
- 1900 - 1931: Gardbruker Johan Sørensen Sjøtø
- 1931 - 1952 Gardbruker & d/s-eksp. Jon Wullum
- 1952 - 1979: Janna Ulrikke Wullum
- 1979 - Per R. Selnes Wullum
1.10.1921: navneendring til NORDSMØLA (Se avtrykk 3). Kontoret fikk nytt 1-rings stempel i 1958 og i 1968 nytt stempel med postnummer 6577. (Se avtrykk4 og 5. 25.2.1980 flytta postkontoret i nybygde lokaler ved Samvirkelaget på Hopen. I november 1989 flytta kontoret til utleibygget ved Rådhuset og i 1997 blei det bygd nytt postkontor. Da blei postkontora på Vestsmøla og Veidholmen nedlagt.
INDSMØLENPostkontoret blei oppretta 1.7.1886 under navnet INDSMØLEN. Kontoret fikk sitt første stempel, et 2-ringsstempel uten tverrbjelker, utlevert i 1888. (Se avtrykk 1.) Første poståpner var Hans Kristian Nikolai Rønne Schrøder, som kjøpte Heimdal i 1879.Han var lensmann og hadde postkontoret i heimen sin. Ei tid etter at han døde i 1898, overtok sønnen Hans Kristian Schrøder drifta av postkontoret. 1.10.1921 blei navneforma endra til INNSMØLA. Først i 1924 fikk kontoret nytt stempel med ny navneform (Se avtrykk 2). Omkring 1943 blei dette stempelet erstatta av et nytt 2-ringsstempel (se avtrykk 3). Dette blei brukt fram til det blei innført postnummer i 1968. Kontoret tok da i bruk nytt stempel med postnummer 6570 (avtrykk 4). Fra 1945 fungerte Ole Ødegård jun. som poståpnervikar. Kontoret hadde da lokaler i forsamlingshuset Fredheim i ca 1 år. Fra 1952 tok Bjarne Kolbein Schrøder over postkontoret. Kontoret flytta fra Heimdal til Straumen i 1968. 1.1. 1986 overtok Ragnhild Sørøy som poståpner. 18.12.1989 flytta postkontoret inn i nye lokaler. Samtidig vart INNSMØLA nedlagt, men postnummeret til INNSMØLA blei satt sammen SØRSMØLEN. Offisiell opprettingsdato er 1.4. 1890. Postkontoret var på Ringsøya og heitte SØRSMØLEN. Det fikk utlevert det første stemplet samme året (Se avtrykk 1) Første poståpner en var Stener Heggemsnes og han var værstyrer for væreier Christian Johnsen på Ringsøya. Opprinnelig starta postvirksomheten i 1888, men de 3 første åra blei det drevet uten lønn. Stener Heggemsnes dreiv kontoret fram til 1898. Da tok sønnen Anders over, og han var poståpner fram til 1934. Han slutta da på grunn av sjukdom. Da overtok sønnen Steinar og han var poståpner fram til kontoret blei nedlagt 1. november 1975. Steinar Heggemsnes var poststyrer nøyaktig 41 år. 1.11. 1921 Blei navnet endra til SØRSMØLA. Kontoret fikk nytt stempel i ca 1924. (Avtrykk 2) Ved innføring av postnummer i 1968 fikk kontoret tildelt 6587, og fikk nytt stempel (avtrykk 3)
VEIHOLMEN.Postkontoret ble oppretta på Været på Veidholmen 1. 4. 1890 med navneforma VEIHOLMEN. Dette er samme navneforma som Nordsmøla hadde i 1883- 1886. Kontoret fikk utlevert 2- ringsstempel samme året (se avtrykk 1) det var væreier Johan Ramsli som var den første poståpneren. Han bestyrte postkontoret fram til 1921. Da var det kjøpmann Bastian Width som tok over. Samme året, den 1. 10.1921 blei navnet endra til VEIDHOLMEN. Da blei det utlevert nytt stempel (Se avtrykk 2). I 1932 skifter kontoret stempel 2 ganger. Hva som er grunnen til det, veit vi ikke. Se avtrykk 3 og 4. Bastian Width var poståpner fram til 1.7. 1946. Da tok Nils Nordbakk over. Han var poståpner fram til 1. 12. 1971. Siden har Ellen Edvardsen vært poståpner. I 1958 fikk kontoret nytt 1-rings stempel. Kontoret fikk nytt stempel med postnummer 6585 da ordninga med postnummer blei innført i 1968. Postkontoret flytta fra Været til Innveien i mars 1979.
ØSTSMØLEN.Dette postkontoret blei oppretta 1. januar 1892 i Vikan under navent ØSTSMØLEN.Kontoret fikk utlevert stempel i 1893. Det var et 2-rings Schweizer-stempel. (Se avtrykk 1). Den første poståpneren var Lars Jakobsen Bremnes (f.1853). Sansynlig så holdt postkontoret da til i Innigarden til han i 1903 kjøpte Uthaug og bygde der. I tillegg til å ha ansvaret for postkontoret dreiv han handel og dampskipsekspedisjon. Han var poståpner til han døde i 1927. I 1927 tok Magnus Tranøy (f.1876) over som poståpner. Han hadde postkontoret heime i Innigarden, Vikan (Postloftet). Fra 1921 finner en et anbefalingsbrev til Postverket for Magnus Tranøy undertegna av Lars Bremnes. Den 1. 10.1921 blei navnet endra til AUSTSMØLA. Da tok kontoret i bruk nytt stempel. (Avtrykk 2.) Oleiv Åstasund tok over postkontoret etter Magnus Tranøy. Ho er tilsatt fra 1.10.1952 og flytta kontoret heime hos seg på Sjøtun. Ho stryte postkontoret til det blei nedlagt 1. 1. 1968. AUSTSMØLA eksisterte som poststed i 76 år.
BRATVÆR.Brattværet fikk eget postkontor 1. 10 1897. Her minner vi også om at VESTSMØLA starta under navnet BRATVÆR. Navneforma for kontoret på Brattværet var BRATVÆR . Kontoret fikk utlevert 2-rings Schweizer-stempel i starten. I tida fram til 1937 hadde kontoret i bruk 4 forskjellige stempel med navneforma BRATVÆR. Første poståpner var Audun Rosbach fra Tingvoll. Han var værbestyrer på Brattværet og blei gift med Dorthea Dahl. Ho var datter av væreier Ole Dahl. Audun Rosbach døde i 1898. Fra 1.10 1898 tok fiskeværeier Henning Neerland over som poståpner. 1. 10. 1913 blei sersjant og væreier Anders Talleraas postbestyrer. Kontoret holdt til i ei brygge på været. Denne brygga brann ned i 1932. Kontoret blei da flytta til brygga på Mokkeløya. Der var det til det blei nedlagt i 1978. 1.4. 1937 blei navnet endra til BRATTVÆR og kontoret fikk nytt stempel. I 1941 tok Henning Talleraas over drifta av postkontoret. Hav var poståpner til kontoret blei nedlagt 1.5.1978. Kontoret fikk nytt 1-rings stempel i 1958 og enda nytt stempel med postnummer da den ordninga kom i 1968. BRATTVÆR hadde postnummer 6584
HALLARØEN I NORDMØRPostkontoret blei oppretta 1. 7. 1899 med navnet HALLARØEN I NORDMØR. Kontoret fikk utlever et 2-rings stempel. (Se avtrykk 1). Første poståpneren var sansynligvis Martinus Brevik. Han var væreier ei tid. Lars Taknes (f.1863) som dreiv handel på Straumen kjøpte været på auksjon og flytta til Hallarøya ca 1910. Han tok da over som poståpner. Etter han var sønnen Sverre væreier og pståpner. 1.10. 1921: Blei det navneendring til HALLARØY I NORDMØR. Det blei tatt i bruk nytt stempel (se avtrykk 2). Det blei ny navneendring 1.4. 1935 til HALLARØY og nytt 2-rings stempel kom i bruk. (Se avtrykk 3). Da Taknes flytta fra Hallarøya ca 1962, forandra postkontoret status til brevhus med Signe Rotvær som ansvarlig. Godtgjørelsen blei satt til 500 kr pr år. Signe Rotvær flytta til Kristiansund 1975 og Gunnerius Rotvær tok seg av brevhusstjenestene til det blei nedlagt 1. 3. 1982. Steinar Heggemsnes hadde da båtrute fra Hallarøya til Jøstølen og denne førte posten. I 1958 tok poststedet nytt 1-rings stempel. Da ordninga med postnummer blei innført fikk HALLARØY postnummer 6588.
ODDEN I NORDMØR.Dette postkontoret blei oppretta 1. 7. 1899 med navneforma ODDEN I NORDMØR. Kontoret fikk utlevert 2-rings Schweitzerstempel. (Avtrykk 1). 1.4. 1935 blei navnet endra til ODDEN PÅ NORDMØRE (Avtrykk 2) og kontoret tok i bruk nytt stempel med dette navnet. Opprinnelig låg kontoret på Odden, men været blei avfolka og kontoret flytta til Korsholmen. Denne flyttinga var i 1923. Der var det til det blei nedlagt 1. 10 1962. Den første poståpneren var væreier Einar Reitan. Han var også dampskipsekspeditør. Da han døde i 1913, tok sønnen Einar over poståpnerstillinga og hadde den fram til nedlegging i 1962. Før det blei postkontor på Odden henta folket der posten på Ringsøya.
STEINSØSUND ( 318 HOLBERG I STEINSØSUNDET).Dette postkontoret blei først oppretta som brevhus under navnet HOLBERG I STEINSØSUNDET i juli 1897. Det fikk utlevert 4-rings nummerstempel 318 (avtrykk 1). Stemplet blei sendt fra Kristiania 31.7 1897. Stedet hadde dampskipsanløp og brevhusbestyrer var gardbruker Isak Jacobsen Holberg. Fra 1898 hette brevhuset STEINSØSUND. (Det utsendte nummerstemplet blei senere brukt på Sunnmøre noen år). Fra 1.7. 1900 var det poståpneri og fikk et 2-rings Schweizerstempel (Se avtrykkskopi 2). Første poståpneren var Isak Holberg. Sønnen Iver Holberg overtok etter han. I 1921 blei navneformen endra til STEINSØYSUND. Det blei tatt ibruk nytt stempel etter ei tid. Sannsynligvis i 1924. (Se avtrykk 3) I 1947 blei Arthur Rosvoll konstituert poståpner og tilsatt fra 1.4. 1950. Ca 1958 tok kontoret i bruk nytt ett-rings stempel ( Se avtrykk 4) Arthur Rosvoll dreiv kontoret til han døde i 1964. Kona Ingeborg styrte deretter poståpneriet ca 1 år, til datter Gjertrud Bækken tok over. Ho dreiv kontoret til det blei nedlagt 1.9.1967.
TYRHAUGDette kontoret blei oppretta 1.7. 1901 under navnet TYRHAUG og fikk utlevert 2-rings stempel (avtrykk 1).
I 1921 blei navnet endret til KYRHAUG, og kontoret fikk nytt stempel (avtrykk 2). I 1953 fikk kontoret nytt 2-rings stempel (avtrykk 3).
Første poståpneren var Halvor Olaus Jensen Tyrhaug.
Sønnen Lars Olausen tok over som poståpner etter faren. Han blei i 1930 poståpner på Kyrksæterøra og seinere på Brekstad. Da han blei pensjonist, kom han tilbake til Kyrhaug.
Da Lars flytta i 1930, tok 3. generasjon over posten på Kyrhaug. Ole Olaussen tok da over som poståpner.
Før det blei dampskipsanløp, rodde de ut på fjorden for å ta imot posten fra rutebåtene. Det blei forbedringer da det blei dampskipsstopp på Kattholmen i 1935 og det kom ferjekai på Kyrhaug i 1962.
1.7. 1967 blei Kyrhaug og Edøy postkontor slått sammen, og Ole Olaussen fortsatte som poståpner.
Navnet på postkontoret er fra da av EDØY. Dette kontoret er omtalt tidligere, men det er grunn til å ta med at 4. generasjon fortsatte etter at Ole Olaussen nådde aldersgrensa. Fra 1.10.1978 tok hans datter Odel over som poståpner. Denne stillinga hadde ho til kontoret blei slått sammen med Innsmøla desember 1989. Ho er framleis tilsatt i Postverket og arbeider ved EDØY postkontor.
Det begynte som brevhus fra 13.7. 1897 med navnet NORDVIKEN. Brevhusbestyrer var landhandler Johan Gunerius Dahl. Brevhuset fikk utlevert 4-rings nummerstempel med 319. Stemplet blei sendt fra Kristiania 31.7. 1897. (Dette nummeret blei senere brukt i Stjørdalen).
Fra 1.7. 1900 blei det oppretta poståpneri med navnet NORDVIKEN I NORDMØR. Johan G. Dahl var første poståpneren.
1.10 1921 blei navnet endra til NORDVIKA I NORDMØR. Det blei utlevert nytt stempel (avtrykk 3) som ei tid seinere blei avløst av et nytt (se avtrykk 4)
I 1934 overtok Iver Dahl som poståpner.
1.4.1935 blei det ny navneendring til NORDVIKJA PÅ SMØLA og det blei utlevert nytt stempel (avtrykk 5).
Postkontoret hadde lokaler i i kombinert butikk/postkontor. Dette bygget brann ned i 1935. Da flytta kontoret til kjelleren i bolige til Iver Dahl (Storgården). Butikken blei gjenreist året etter brannen. Fra ca 1960 flytta kontoret tilbake til butikkbygget.
Fra 1.10.1955 er Ingvar Dahl ansatt som poståpner.
1.6.1966 er det ny navneendring til NORDVIKA PÅ SMØLA. Det kom ibruk nytt 1-rings stempel med stjerne (avtrykk 6)
18.3 1968 tas i bruk nytt 1-rings stempel med postnummer 6575 (avtrykk 7). Da flytter kontoret inn i nybygg sammen med Smøla likningskontor.
1.1. 1976 får ny navneendring til NORDVIKA og det blir nytt stempel (avtrykk 9)
Kontoret blir nedlagt fra 15.9.1989.
Dette postkontoret blei oppretta 1.4.1902 i Klauvvika på Rosvoll. Navneforma var ROSVOLD i starten, og kontoret fikk utlevert et 2-rings stempel uten tverrbjelker).
Første poståpneren var Rikard Rosvoll f.1854.
I 1921 blei navnet endra til ROSVOLL, og det blei tatt ibruk nytt stempel .
Etter Rikard overtok datter Martha Johanna postekspedisjonen, og ho hadde denne i heimen sin i Klauvvika.
Hausten 1945 overtok Olea Rosvoll postekspedisjonen postkontoret var fortsatt i Klauvvika, men da Iver og Olea bygde seg hus i Leirmyra i 1947 blei det avsett eit rom på 1,5m x 2,7m til postkontor.
I 1957 tok kontoret i bruk et nytt 1-rings stempel .
Da ordninga med postnummer kom 1968, fikk Rosvoll 6571, og det blei tildelt nytt stempel.
Olea Rosvoll hadde posten til den blei nedlagt 1.8.1978.
Kalvøya hadde dampskipsstopp og det blei oppretta brevhus der fra 3.3. 1898 under navnet KALVØEN. Det var Isak Andreassen Kalvø som hadde postekspedisjonen. Brevhuset fikk tildelt 4-rings nummerstempel med 320. Stemplet blei sendt fra Kristiania 7.3. 1898. Denne postekspedisjonen er den som har korteste historie. Allerede 25.2. 1899 blei den nedlagt.
Isak Andreassen Kalvø hadde ingen godtgjørelse for arbeidet.
Grunnen til nedleggelsen var at det blei oppretta bravhus på Jøstølen fra 15.3. 1899.
Det blei oppretta brevhus på Jøstølen fra 15.3.1899 etter at Kalvøen brevhus blei nedlagt. Brevhusbestyrer var Isak Gjøstøl. Brevhuset ovartok det samme 4-rings nummerstempelet som Kalvøen hadde tidligere, 320.(Avtrykk 1)
Fra 18.10.1904 var Nils Isaksen Gjøstøl brevhusbestyrer. Det ser ut til at det ikke var lønn for brevhusbestyrelsen.
Fra 1.10. 1905 fikk kontoret status som poståpneri og fikk utlevert Schweizerstempel med navnet JØSTØLEN. (Avtrykk 2).
Kontoret holdt til i Metterstua, heimgarden til Nils I. Gjøstøl.
1.10. 1948 tok Fredrik Gjøstøl over som poståpner. Han var fra garden Lillevik på Jøstølen, men fikk skjøte på Metterstua i 1942.
I 1968 tok kontoret i bruk stempel med postnummer 6586 (Avtrykk 3). Noen år seinere fikk kontoret utlevert inkassostempel (Avtrykk 4).
Fredrik Gjøstøl var poståpner i 35 år og han var 81 år gammel da han slutta og kontoret blei nedlagt 1.10. 1983. Da var det kommet vei til Jøa slik at landpostbudet kunne betjene beboerne der også.
Det blei oppretta brevhus i Nerdvika fra 4.5. 1901 under navnet NÆLVIKEN. Posten blei henta ved dampskipsanløpet Gjernes. Brevhusbestyrer var sergeant og gardbruger Nils Nikolaissen Nelvik. Brevhuset fikk tildelt 4-rings nummerstempel med 559. (Dette stemplet blei seinere brukt i Laukhella,Trøndelag).(Avtrykk 1). Fra 1.10.1909 fikk brevhuset status som poståpneri med navnet NÆLVIKEN. Det blei nå utdelt 2-rings Schweizerstempel med åpen stjerne (avtrykk 2).Første poståpner var Nils Nelvik, gardbrker og handelsmann. Da han døde i 1923, tok sønnen Nikolai over drifta av postkontoret. Han var også gardbruker, handelsmann, dampskipsekspeditør og telefonstyrer. I 1921 blei det navneendring til NERDVIKA og 1.4. 1935 blei det igjen navneendring til NERDVIKJA Begge gangene blei det tatt i bruk nytt stempel (avtrykk 3 og 4). I 1959 fikk kontoret nytt 1-ring stempel (avtrykk 5). Nikolai Nelvik døde 31.8.1961. Da tok kona Henny over drifta av postkontoret og hadde den til kontoret blei nedlagt 1.9. 1967. 1 1966 blei navnet endra til NERDVIKA. Nytt stempel blei tatt i bruk (avtrykk 6).
SUNDHOLMENKontoret blei oppretta som brevhus 1.3. 1929 under navnet FLATØY I NORDMØR og fikk utlevert 4-rings nummerstempel med 643. Første brevhusbestyrer var Bersvend Skomsø, som bodde på Møyholmen. Brevhuset blei oppretta for å betjene folket som bodde på Flatøya, Møyholmen, Innerholmen, Skomsøya og Skarpneset. Rutebåten hadde anløp på "Dampskjæret" (Sundholmen?) mellom Flatøya og Møyholmen. 12.12. 1933 blei navnet endra til SUNDHOLMEN. Kontoret fikk utlever 2-rings brevhusstempel uten datoangivlese. Stemplet har et krona posthorn i midten. Dette stemplet blei utlevert i februar 1935. 1.1.1942 blei Dordi Skomsø ansatt som brevhusbestyrer. Det var kona til Bersvend Skomsø. Ho hadde ansvaret fram til nedleggelsen av poststedet 5.5 1948.
ARNØYSUND.Fra 1.3.1941 blei det oppretta brevhus på Arnøya med navnet ARNØYSUND. Det var Jens Arnøy (f. 1901) som var brevhusbestyrer, og det blei utsendt brevhusstempel uten datoangivelse. I midten av stemplet er det et krona posthorn. Fra 1952 fikk stedet status som brevhus 1. Nytt stempel blei ikke utlevert før ca. 1979. Jens Arnøy døde brått i 1954. Fra 1.11. 1954 var Ingebrigt Arnøy brevhusbestyrer og hadde denne jobben fram til 1.10. 1963. Da tok Knut Arnøy over denne jobben. Han drev brevhuset på Arnøya til 1970. Da flytta han til Rosvoll, og brevhuset blei med på flyttelasset. 1. januar 1984 blei ARNØYSUND brevhus nedlagt.
SÆTRAN.Det blei oppretta brevhus på Sætran fra 1.3. 1944. Dette var brevhus 2. Kontoret fikk utlevert brevhusstempel med krona posthorn i midten (uten datoangivelse) i februar 1944. Brevhusbestyrer var Martha Tjomsland Kruse, og ho hadde kontoret i boligen sin. I 1947 - 1948 overtok Bernhard Kruse brevhusbestyrelsen. Da det blei bygd nye butikklokaler på Sætran, flytta brevhuset dit. Sætran brevhus blei nedlagt 1. 9. 1967. Da overtok landpostrutene postdistribusjnoen. Rutene kjører ut fra Nordsmøla postkontor
STEINSØYNES.Det blei oppretta såkkalla brevhus II på Steinwsøyneset fra 1.4. 1948. Det blei utlevert brevhusstempel med krona posthorn i midten den 23.3. 1948. Det var ikke datoangivelse. (Avtrykk 1) Brevhusbestyrerer var ekteparet Barbara ofg Peder Johnsen Stensønes. Han var også dampskipsekspeditør. Før brevhuset blei oppretta var det postombæring fra postkontoret på Vestsmøla til folk på Steinsøyneset. Fra 1. 1. 1951 fikk det endra status til brevhus I, og fikk dermed utlevert nytt stempel med datoangivelse. (Avtrykk 2) I 1968 fikk STEINØYNES tildelt postnummer 6582. Brevhuset blei nedlagt fra 1.8. 1978.
FROSTADHEIADet blei oppretta brevhus på Frostadheia 1.12. 1949. Brevhusbestyrer var Sigurd Wullum. Han hadde brevhuset i bolgen sin på Frostadheia. Posten blei transportert fra Hopen på ski og sykkel. Noen år ette opprettelsen fikk kontoret bedre status og fikk utlevert stempel med datoangivelse. Det er uklart når dette blei tatt ibruk. Brevhuset blei nedlagt 1. 19 1967, knapt 18 år etter at det blei oppretta. Frostadheia har fra nedleggelsebn vært betjent av landpostbud.
RÅKET.I 1945 flytta Vestsmøla postkontor fra Båtneset til Dyrnesvågen. Råket brevhus I blei oppretta fra 1. 12. 1949. Posten blei sendt med landpostruta Tretturskaget - Vestsmøla. Marit Danielsen Råket står som brevhusbestyrer. Det blei utlevert 2-rings stempel med datoangivelse og åpen stjerne. Posten til Råket og Båtneset blei da innlevert og sortert på butikken til Marit og Henrik Råket. Fra 1. 12. 1955 er Marit Jonassen brevhusbestyrer. Marit Jonassen hadde kontoret i egen bolig. Da ordninga med postnummer kom i 1968 fikk RÅKET postnummer 6581. Vi kjenner ikke til stempel med postnummer. Postkontoret blei nedlagt fra 1. 6. 1976. Området blir idag betjent av landpostbud med utkjøring fra Vestsmøla postkontor.
STORNESET.Alt ifra 1912-13 har det foregått postsortering og postinnlevering heime hos John Watten for beboerne på Stornesaukan. Jakob Lillenes henta posten på Båtneset og frakta den nordover med båt. Etter krigen i 1945 tok Margit Ringsø over etter faren og drev denne postsorteringa. Ho tok også imot post som skulle sendes. Etter hvert var jobben blitt så strevsom og ansvarsfull at Margit reiste til Kristiansund og gav postmesteren beskjed om at enten måtte Storneset få status som brevhus med lønnsutbetaling eller så slutta ho i jobben. Fra 1.7. 1956 fikk Storneset status som brevhus II og fikk utlevert brevhusstempel uten datoangivelse. Lønna skulle være 200 kr pr år. Margit Ringsø drev brevhuset til det blei nedlagt 1.6 1973. Da ordninga med postnummer kom i 1968 fikk STORNESET tildelt postnummer 6583.
Laget av
Mona Kollerøs
Oppdatert 01.01.05